Det ble litt av en dag :)

Vi tuslet av gårde nedover mot helsestasjonen. Planen var at Ask da skulle få sovet en god time i vognen før vi ankom. Men Ask hadde ikke de samme planene som meg. Han satt som ett tent lys og koste seg på trilleturen. 

Dette betydde da at vi ankom helsestasjonen i VELDIG god tid. Heldigvis er der mye å leke med så vi tok like så godt en lekstund der før måling og veiing. 

Ask er akkurat så stor, så lang og så utviklet som han skal være. Det er nå godt. Hun var imponert over motorikken og over språket. Det varmer jo et mammahjerte det :) 

Etter besøket hos helsesøster var det enedlig tid for litt soving. Ask sovnet og jeg tuslet meg inn på en kafe og gledet meg til å nyte litt tid med en god lunsj og en god bok. ALt var nøye planlagt. Jeg kom meg halvveis i salaten før to øyne tittet på meg og ikke lenge etter kom lydene som fortalte at her er det bare å plukke meg opp for jeg skal IKKE sove mer. 

Etter lunsjing så sto jeg mellom å tusle hjem eller tusle opp til oldemor. Vi valgte sistnevnte og jeg tenkte at nå sovner nok Ask på vei opp og sover store deler av besøket. Men den gang ei. Ask var våken hele turen opp. Vi nøyt kaffe og samtale og Ask lekte og pludra. Jeg prøvte å legge han to ganger men han nekta plent. Det var ikke før jeg gikk bort og oldemor rykket inn at mini roet seg. Oldemor pratet og sang mens hun rugget på vognen og plutselig var øynene gått igjen. Da var klokken blitt nærmere 15. Jaja, godt å ha en oldemor som kan steppe inn, selv om hun er 94 så er hun både sprek og sta som juling. Den dama får til det hun bestemmer seg for. 

Jeg fikk rotet litt i gamle fotoalbum, jeg liker å se på pappaen til Ask som liten gutt. Nå ville jeg se om det var noen likheter mellom han og Ask.

Her er Pappa 10 mnd og har akkurat lært seg å gå. 

Her er Ask for få dager siden:

Jeg ser ihvertfall mye likhet.

Hva syns dere? 

Vi har vært i Oslo

Onsdag dro vi avgårde. Jeg og Trym skulle på Muse konsert, Eirik og Ask skulle være hos tanta mi og der skulle vi alle overnatte. Tanta mi er et fantastisk forbilde. Hun har alltid hat husrom (og hjerterom) for oss reisende. Alle mine barne- og ungdoms- sommere har jeg tilbragt sammen med tante i huset i Bærum og også kanskje på sommertur sammen. Det var tanta som tok meg med på min første ordentlige utenlandstur, til Kreta, da jeg var 14. Både min mor og min far har flyskrekk og har aldri vært lenger en de har orket å kjøre bil. Det lengste var vel bryllupsreisen til Tyskland i 1981.

Vi dro på Egon og spiste før Eirik og Ask kjørte oss til telenor arena. Trym var i fyr og flamme. Han gledet seg noe enormt. Vi hadde sitte plasser og ankom kl. 19.10. Datarock skulle varme opp og de gikk på scenen omtrent 19.40. Det var veldig gøy å se de spille og Trym som hadde kalt de datanerd opptil flere ganger og ikke helt skjønt hvem de var, dro nå kjensel på de og ble helt klart varmet opp. Trym sang og ropte. Da Muse kom på scenen rundt 20.50, holdt de et forrykende show fra ende til annen. Ca 1,5 time med mye sceneeffekter, pyro, robot, skuespillere m.m. Det var også moro å se på storskjerm når Mattew Bellamy (vokalist og gitarist) gikk ned og hilste på publikum. Trym har sagt, gjentatte ganger, at dette var den helt perfekte bursdagsgaven og at jeg må ta han med på flere rockekonserter. Spesielt vil han se AC/DC, da jeg var på den konserten på valle hovin og har fortalt mye om hvor knall tøff den var. Så da blir det å jakte på nye konserter da. Som jeg og min nybakte 12-åring kan gå på. Det anbefales hvertfall som bursdagsgave for musikkinteresserte 12 åringer og ta de med på en større konsert og jeg syns det er veldig flott å gi en aktivitet som vi kan gjøre sammen til gave.

På Torsdag dro vi på tur ned til Larvik og Ula. Eirik har familie der. Blandt annet en farmor/oldemor. Det ble et hjertelig møte mellom henne og Ask og resten av familien. Ask virker så trygg, han gikk fra den ene til den andre av familiemedlemmene og storkoste seg. Ikke redd en eneste gang, det var flott. Han er litt skeptisk til fremmende, men han har blitt flinkere til å søke etter oss med blikket i stede for å bryte ut i gråt. Så han er mye tryggere nå en det han var. Uansett så var han ihvertfall veldig trygg her. Han merket det nok på hele stemningen. Kjempe koselig med grilling i Ula. Der er det helt fantastisk! og jeg blir så glad når jeg kommer til saltvann og sjø.

Fredag hadde jeg fått innvilget IKEA. Ask hadde fått en pengegave av oldemor og vi ønsket nå å bruke det på nytt bilsete. Jeg skal skrive mer om det i eget innlegg. Vi startet ihvertfall med å dra å kjøpe det på lilleprinsen på Bekkestua. Så IKEA Slependen. Min gode venninne Cecilie og mann og barn kom for å møte oss, så vi var en god gjeng som trasket oss gjennom og spiste sammen. De er tøft at de har gratis baby mat, smekker og bleier ?!? Det er jo veldig tilrettelagt, og det er en fordel. Nå er Ask så liten at for han er det jo bare spennende å få sitte i vognen og bli trillet rundt. Sofus på 1,5 virket og å ha det gøy. Klart det hjalp med en 12 åring som lekte med han fra start til slutt. Vi fikk ihvertfall handlet. Bilen var stappet til randen. Jeg måtte ha det gamle bilsetet til Ask på fanget mens Trym måtte ha en flatpakket kommode mellom seg og setet foran. Det ble litt trangt, men vi fikk plass. Kunne ikke kjøpt en ting til. Så nå gleder jeg meg til å se gjennom hva jeg har kjøpt, nesten så jeg ikke kan huske. Vi har hvertfall fått kjøpt plast tallerken, kopper og bestikk til Ask. Samt en del barnesikringer til skuffer og skap. Vi har også fått tak på kommoder til skrivebordet til Eirik. Som skal bygges under trappen. og nytt bos-system til skapet under vasken. Vi har kjøpt noen lamper og Trym skal endelig få natt-lampe på rommet.

Nero ble levert på hundepensjonat da vi dro til Oslo, for første gang siden oppdretteren flyttet. Stensberg hundepensjonat. Jeg merker at denne gangen har jeg tenkt mye på han og hatt litt dårlig samvittighet for at vi bare lot han bli igjen. Han virket lykkelig da vi kom og hentet han, ikke overgiret, hvilket tyder på at han har fått godt med mosjon. Vi tester dette neste gang også, selv om jeg foretrekker oppdretteren og kunne ønske hun var her.

Det ble jo da noen timer i bil for oss igjen, denne turen. Ask er ikke overbegeistret men det blir bedre for hver gang. Trym gjør også en kjempe jobb med han og gir han leker og underholdning, samt flaske når han trenger det. I tillegg så har vi jo, som nevnt tidligere, sunget mye. Det har gått mye i tre sanger og vi voksne har begynt å bli litt leie. På platekompaniet her om dagen, investerte vi i juba juba av knutsen og ludvigsen. Det hadde en enorm effekt. Så snart han ble litt utålmodig så skrudde vi opp volumet og han ble helt stille. Den ene gangen så vrei han seg og gråt og ingenting hjalp. Så skrudde jeg opp volumet og øynene hans gled igjen og han sov. Da satt vi alle stumme av beundring og fulle av flir. Så når ingenting fungerer så prøv knutsen og ludvigsen.

Hjemme alene

Jeg og Ask er hjemme alene. En hel helg. Litt sånn panisk før den startet, hva skal vi finne på, hvordan skal vi klare oss, skal vi være helt alene? Men alt ordner seg for snille barn, har jeg hørt, så da er jeg jammen heldig som har en som ikke har gjort så mye ugagn enda. På kveldene har jeg kost meg med tv-serie og film. Tv-serien homeland likte jeg skikkelig godt, du får første sesong på netflix. Handler om kampen mot terror men jeg syns den gir et nyansert bilde og det er et skikkelig spenningsdrama. I kveld så jeg to filmer faktisk "The impossible" som handlet om tsunamien i thailand. En sann historie til en familie som var der. En forferdelig hendelse, helt grusomt. Det falt noen tårer for de som var der og måtte oppleve dette tragiske. Etter denne så satt jeg på en norsk film som heter to liv, men jeg må si at her så jeg bare starten og slutten. I mellom tiden har jeg vært hos Ask som har våknet opp til flere ganger og tatt i mot den fantastiske nabogutten som kom og luftet Nero i kveld. Jeg skjønte i går at å lufte Nero er jo faktisk et problem når en er alene. Vi gikk en lang tur på dagen og jeg kunne gått med han kl. 18 men han måtte allikevel vært uten tur til imorgen rundt 9. Så da var jeg heldig som fant noen som kunne stille opp. Så note to self: en trenger hjelp til hundelufting om en skal være alene med Ask en helg.

Etter at Eirik dro på fredag stakk vi innom mormor/oldemor, tenkte det var greit å høre om hun hadde noen planer. Som vanlig så dukker vi opp midt i middagstiden hennes. Stakkar er jo ganske håpløst når vi ikke klarer å holde oss unna, mellom 16 og 16.30. Typisk at det er da vi stopper der. En burde jo klare å forholde seg til noen som er så fastsatt....?!? Uansett så fant vi ut at vi kunne ta oss en tur ned på skibladner-bryggen og spise is på lørdagen og ikke nok med det så var det også toner på tunet. Så da hev vi oss med på det og! Toner på tunet er et arrangement på Gjøvik Gård, hver lørdan gjennom hele sommeren. Det var der Trym hadde konsert med kulturskolen tidligere i juni. Vi har i hvert fall storkost oss. Oldemors venninne var også med så da ble vi 4 stykker. Kjempe koselig.

Mye folk og fin musikk. En som koser seg. 

Koselig å få leke med oldemor!

Og til slutt, hva er det med mannfolk og sende melding eller ta en telefon og si hei, spørre hvordan en har det, si at en er trygt fremme? Har ikke hørt et pip jeg, på hele helgen. Og jeg sender selvfølgelig ikke, når ikke han sender. Hvorfor skal jeg være bedre? ææææ.... Det jeg mener er at jeg påberoper meg retten til å ikke gjøre først siden jeg mener at han skulle startet med "jeg er trygt fremme"- meldingen. Jaja.. han lever nok og  

 har det helt sikkert godt :) Tenk en hel helg med totalt avkobling. Heldig, det er det han er :) 

Stories we tell

Onsdag og kinodag. Igjen har vi vært på kino. Jeg, Ask og oldemor. Vi er heldige som har en så trivelig dame å gå på kino med.

Stories we tell er en dokumentar. Du må like dokumentar for å like denne. Den er helt klart en av de beste jeg har sett! Jeg likte poengene som kom frem på slutten og jeg likte stilen den var filmet i. Du får ett nært forhold til de involverte og filmen har ett lavt og behagelig tempo.