Det har vært litt stille...

... men det er ikke fordi det ikke har skjedd noe :)

Det har vært litt småtravelt og når kvelden har kommet, så har sofa og tv overvunnet alt annet. Og da mener jeg ALT annet. Det blir litt av en rydde- og vaske dag i morgen for å si det sånn. Dette til tross for at Eirik har tatt en god sjau i dag.

Jeg har jobbet to dager, vært på barseltreff den ene dagen og besøkt en venninne og hennes 1 åring på den andre siden av Mjøsa den andre dagen. Det var skikkelig koselig. Vi dro på en cafe som heter Larsen. Det er et kombinert cafe, interiør, klær og bakgård sted. De har en helt fantastisk chailatte i tillegg så kunne jeg godt tenkt meg å kjøpt mye av det interiøret de hadde stående. Jeg fikk også dratt innom tanten til Eirik og bestilt julegave. Hun driver et keramikkverksted i Hamar by og lager utrolig mye fint. Jeg må jo si at det er ganske stor forskjell på gågaten og området rundt strandgaten på Hamar og på Gjøvik. Jeg håper jo at forskjellen blir mindre med disse små og store prosjektene som skjer i byen her om dagen. Kanskje kan vi få det like fint, om ikke enda finere.

I tillegg har jeg gjort et forsøk på å melde meg som blodgiver og det må jeg nesten fortelle litt mer om. Det er noen uker siden jeg sendte inn skjema hvor jeg ønsket å melde meg som blodgiver. Jeg antok jeg hadde et attraktivt blod med blodtype 0. Det var ingen ny tanke, dette med å bli blodgiver, det var mer sånn nå bare prioriterer jeg det. Kort tid etter at jeg hadde meldt meg, fikk jeg brev med innkallelse til informasjonsmøte og et lite informasjonshefte. Jeg leste gjennom dette, følte at jeg var godt innenfor kriteriene for å bli blodgiver. Jeg ventet spent på informasjonsmøtedagen :)
På tirsdag var dagen kommet. Selvfølgelig var det lite med søvn natten før og Ask var skikkelig survete. Det var tøft å komme seg ut døren, jeg svettet og strevde men vi klarte det. Jeg fikk puttet survemikken i vognen (han var stuptrøtt) og ruslet litt rundt før klokken ble 10. Vi ankom blodbanken og jeg var spent på informasjon og registrering. Det satt en annen dame der. Hun holdt på å fylle ut registreringsskjemaet og jeg tok tak i et og tenkte å starte på det samme.
I det jeg skulle til å begynne kom det en dame frem i luken.
"Er du (Effie Kalma)"
"Ja svarte jeg, det stemmer".
"Ja, hvor gammel er han da?", sa hun og pekte på Ask.
"Han er 10 mnd" svarte jeg.
"Ja, du kan ikke gi blod før ett år etter fødselen"
"Å det visste jeg ikke. Jaja det er jo bare to mnd til", sier jeg og fortsetter med skjemaet.
"Og den du har i nesa" (hun mener da nesedobben min), "den må du fjerne, har du tenkt på det?"
"Nei, jeg visste ikke det heller jeg",
"Nei for du må jo tenke på det også og så må du ta den ut og vente en mnd før du kan gi blod"
Da skjønte jeg at hun mente at jeg kunne bare gå. Så jeg la forsiktig fra meg registreringsskjema.
"Ja du får nå vurdere om du vil bli blodgiver" sier damen i luken.
"Ja, jeg må nok det" sier jeg slukøret og tusler der i fra.
Litt av et informasjonsmøte kan en si. Klokken var da fem over ti og det var bare å snu og komme seg avgårde igjen. Ikke før jeg kom hjem og googlet blodgiver og piercing kom det frem at piercing i slimhinner var ikke forenlig med det å bli blodgiver, ei heller tatoveringer.
Snakk om bomtur.
Ikke vet jeg hva hun hadde sagt om hun så tatoveringen min. Men nå vet jeg ihvertfall og slipper å gå å tenke på at jeg skulle ha blitt blodgiver. Trenger ikke å prioritere det noe mer.