Ny søndag og nye tanker

Noen dager siden sist innlegg. Vi har bare suset rundt her. Bestemor har kommet på besøk og vi har fått tilbrakt tid sammen. Det er alltid godt, spesielt for Ask som får nærhet og kjennskap til sin familie. I går tok vi turen innom akevitt festivalen i byen. Det var ikke store området og siden vi ikke skulle smake på 6 akevitter for 100 kroner så var det jo ikke veldig treffende. Men det er alltid kjekt når det skjer noe i byen og da syns jeg det er viktig å støtte oppunder det en vil ha mer av. Jeg hørte at det kom igang noen konserter etterhvert, kunne ønske vi hadde satt oss mer inn i det.

Trym driver og øver. Han skal spille Ole i reisen til julestjernen nå før jul og mye av tiden går med til det. Jeg gleder meg maks, er så stolt av den lille skuespillerspiren min. Han liker sang og spill og koser seg med å være aktiv i disse miljøene. Akkurat som mammaen gjorde før. Det var teater dagen lang og pappaen til Trym har alltid drevet med musikk og har vært sabla god på det. Morsomt at Trym går noe av den samme veien. 

Her om dagen sier jeg til han: "Du, Trym, du burde jo bli lege du" Da kommer det kontant i retur, "I ett skuespill ja!". Han er jo god da. 

Fra uken av så skal jeg og pappaen ha delt permisjon. 50% hver. Det vil si at jeg jobber to dager en uke og tre neste, mens pappaen jobber omvendt. Vi er heldige som kan løse det på denne måten. Dette frem til siste to ukene før jul, da skal pappaen ha to uker pappaperm og jeg skal mest sannsynlig jobbe. Jeg har noe ferie til gode som jeg ikke har bestemt når jeg skal ta ut. Det ble et helt år og vel så det, med permisjon for oss. Tenkt at vi er så heldige. Tenkt at vi kan være hjemme med barnet vårt og det med full lønn. 

Jeg er glad for at vi har fedrekvoten, at pappaen og mammaen har sine uker som er forbeholdt dem. Det er noen helt klare fordeler med denne ordningen. Det ene at barnet får tid med pappaen sin. Jeg ser jo også at dette kunne man ordnet om en kunne fordele permisjonen selv. Men hvem kunne med hånden på hjertet sagt at pappaen blir hjemme minimum 12 (14) uker. Ikke jeg hvertfall. Ideologisk sett JA. Praktisk sett nei. Jeg vil gjerne være hjemme med solstrålen, nyte tiden og kose meg med han. Det finnes ti tusen gode unnskyldninger som jeg ville brukt for å prøve å rettferdiggjøre at det beste var at jeg ble hjemme. Nå er det heldigvis slik at jeg slipper å synke ned til dette nivået for regjeringen hadde bestemt at 12 (14) uker skal være forbeholdt far. Hvordan blir det om vi får et barn til?

Den andre fordelen med fedrekvoten er at jeg stille nå mye sterkere i arbeidslivet. Ingen sjefer kan på samme måte velge bort meg til fordel for en pappa. For en pappa skal også være hjemme i permisjonstiden. Han skal ta sin del og den delen er udiskuterbar. Den skal ikke bli uglesett og det er ikke "rart" at pappa tar sin del av permisjonen. 

Jeg håper jo at den nye regjeringens forslag ikke skal gå gjennom men det ser dessverre ikke slik ut. Fire uker av fedrekvoten blir borte. Jeg vet ikke om disse fire ukene skal slettes fra totalen eller flyttes over til fellesdelen. Så vidt jeg vet er ikke dette klartgjort enda. Jeg lurer jo også da på om mammaen vil sitte med 14 uker mammakvote mens pappaen vil ha 10. Det er mange usikre momenter i disse varslede endringene og jeg tror ikke at det nødvendigvis vil tale til fordel for barnefamilien. Det blir spennende å se.