Jeg tør ikke. Jeg syns det er helt super kjempe skummelt å kaste seg ut i. Det er trygt og godt å være en mammablogger og skrive om livets lyse sider. Det er jo det jeg helst og mest vil skrive om men noen ganger så vil jeg skrive hva jeg mener om det politiske Norge om misforstått pedagogikk og skolesystemet og mer til. Det jeg er redd for er disse negative tilbakemeldingene, jeg har sett dem og ser dem stadig på ulike forum og kommentarfelt. De som er uenig og går til personlig angrep for å "bevise" sitt poeng. De er ikke en slik kommunikasjon jeg er ute etter. Jeg vil ha diskusjoner som fører til opplysning og nye perspektiver, ikke til angrep-forsvar.
Det jeg lurer på er om denne dagen kommer, hvor jeg tør og vise at jeg har en mening og en tanke som kanskje ikke alle deler eller er enig i men som kan gi noen nye perspektiver og kanskje til og med en større innsikt. Jeg tør jo dette hjemme og på privaten, da hiver jeg jo meningene mine ut så fort jeg får sjangsen. Men ikke her på bloggen, det steget har jeg ikke turt å ta enda. Jeg håper det kommer.
Denne bloggen, sånn som den er, den liker jeg å bruke til å samle minner, til å skrive om utviklingen til Ask og opplevelser vi som familie har i hverdagen. Jeg merker at det betyr noe for oss også, som familie, at vi skriver ned disse minnene, prater om dem og at de som er oss nærme har kjennskap til hva vi driver med. Så er det jo bare en bonus at også andre har lyst å følge med på hverdagen vår. For oss er dette et minne for livet og det vil jeg at det skal fortsette å være.
Noen tanker en søndag ....
Kanskje er det noen der ute som har noen innspill. Hva liker du å lese om på en blogg, hva inspirerer, motiverer eller underholder?
Jeg forstår at du er redd for negative kommentarer, hvem vil vel ha det? Jeg syns folk har for lett for å dømme andre, og syns det er en uting at de må være så kritisk. Jeg lærte selv at; hvis jeg ikke hadde noe positivt å si, så ikke si noe:))) Den lever jeg etter, og trives med det;)
SvarSlettSåe, kos deg med bloggingen, er stas å lese uansett:) Vær positiv, det smitter videre;)))))))
Skjønner hva du mener, jeg tør heller ikke.
SvarSlettSkjønner godt hva du mener; det er vanskelig å tørre å vise meningene sine på et nettsted; man er redd for å bli misforstått, virke unyansert, fremstå på feil måte og så videre. Det er alltid folk som vil være uenige og kanskje også usaklige, og det er jo alltid skummelt å kanskje ikke bli likt, men en blogg er jo et sted for personlige ytringer og om man tør vise noen meninger innimellom får jo leseren et bedre bilde av hvem personen bak bloggen er :-) Ønsker deg en fin helg!
SvarSlettTakk for tilbakemelding. Plutselig kommer det, må vel bare jobbe seg gjennom. Helt enig i at en blogg er et sted for personlig ytring og etterhvert som bloggen "vokser" så blir det jo flere og flere som ikke vet hvem jeg er, som også fatter interesse og vil vite mer.
SlettGod søndag!
jeg er helt enig med deg, samtidig som jeg tenker at verden der ute trenger å se at menneskene som er forelder også har meninger, problestillinger og andre ting som det er greit å lufte på godt og vondt. Jeg tenker at debatten som Susanne Kaluza har luftet om abort er viktig, uansett hva slags holdning du har til temaet, nettopp for å belyse det. Problemet er at jeg tror man må være ganske hardhudet når det blåser som værst, for det finne mennesker der ute som ikke klarer å skille mellom sak og person. Og de kan være gangke usakelige og stygge!
SvarSlettGod søndag til deg også, selv om det er en helt annen søndag i dag. Jeg skal heie på deg om du setter i gang...
Nann Karin