Her sitter jeg, med kaffen og dataen. Koser meg med å lese siste nytt i nyhetsverden og i bloggverden. Lillegutt ligger så søtt og sover. I morgen er han 10 mnd. Han farer som er reser over gulvet, Får han tak i to hender mens han står så går bena raskt til ønsket mål. Han har flere ganger løftet rumpen nå, så krabbingen er også like rundt hjørnet. Spørs om det blir krabbing og gåing omtrent samtidig. Han reiser seg opp etter det han kan finne. Det nye i dag var opp etter en lukket oppvaskmaskin. Altså nesten flat vegg, han fant nok noe å holde i men han blir modigere og modigere. Han tåler nå å deise på rumpa når han faller og han holder hodet opp når han faller helt ned. Tøffe lille gutten min. Det er nå det blir travelt fremover. Tenkt at det er 10 mnd siden vi valset i snøen opp til Gjøvik sykehus. Det var nydelig snøfall, som lå urørt i veien. Jeg konsentrerte meg om ett lite skritt av gangen opp til mottakelsen. Klokken var 5.30 om morgenen. For en spennende dag og for en fantastisk følelse å få den lille gutten opp til seg for første gang. Vårt lille mirakel.
Det er en fantastisk følelse å få sitt barn i armene for første gang og jammen er vi heldige som får kjenne på denne følelsen, denne ubetingede og altomslukende kjærligheten til et lite menneske som for hver dag blir større og større, som skal utvikle seg til å bli sin egen person. Som vi skal følge, legge til rette for og som vi skal utfordre. Åh, som jeg gleder meg til hver eneste dag og hvert eneste lille øyeblikk med disse to skjønne barna mine. <3
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar