Trym var flaskebarn og erfaringene med amming var dårlige. Trym la ikke på seg godt nok og helsesøstrene mente at jeg skulle fortsette ammingen. Jeg ønsket å begynne med flaske men det var tydelig ikke akseptabelt og jeg fikk ingen råd i så henseende. Jeg var ung og usikker og hørte på det de sa og fortsatte å streve med amming mens gutten flatet helt ut i vekt. Det var ikke før legen så hvor slapp Trym var og sendte oss på sykehus at vi fikk råd og hjelp til å begynne med flaska. Dette ble en helomvending for oss. Gutten la nå på seg og vekten gikk oppover. Jeg kjenner jeg fortsatt blir irritert på den dårlige hjelpen og veiledningen jeg fikk på helsestasjonen den gang. Trym var rundt 2,5 mnd da endringen skjedde. Det skulle ha skjedd mye før. Jeg skulle ha stolt på meg selv. Jeg skulle ha gjort det jeg mente var riktig.
Denne gangen så ønsket jeg å gi ammingen en skikkelig sjanse, selv om jeg gjennom erfaring visste at det er fullt mulig å oppfostre barn på mme (morsmelkerstatning). Jeg var klar på at jeg ikke ville la det gå like langt som med Trym, om det skulle vise seg å ikke fungere.
Ask tok ikke puppen med en gang og det var vanskelig å komme igang i starten. Ask sov og sov og sovnet med puppen hele tiden, jeg opplevde at han ikke hadde skikkelig sugegrep og han hadde ikke overskudd til å holde på lenge nok til å få opp produksjonen. Jeg kjente på følelsene fra sist, der de kom veltende over. Å misslykkes i å gi ditt eget barn det mest elementære og livsnødvendige, mat og føde.
På dag 3 viste det seg at Ask hadde svært høye verdier med bilirubin. Gutten hadde gulsot. Barnepleierne sier at nå er det viktigste å få i han mat så vi må igang med koppmating og flaske. Jeg starter pumping og pumper og pumper. Produksjonen kommer godt i gang og Ask får det han trenger gjennom flaske. Gulsoten forklarer hvorfor han har vært så slapp og ammingen ikke har kommet godt nok igang. Selv om det blir litt som høna og egget. Gulsot fører til slapphet som igjen fører til lite inntak av mat. Lite inntak av mat fører til høyere verdier av billirubin, da leveren ikke klarer å modnes og skille dette ut.
Jeg tilbyr pupp innimellom flaskematingen og pumpingen. Etter vel 14 dager er vi ferdige med flasker og jeg fullammer. For en lykkens dag, selv om jeg fortsatt sliter med å stole på at han får i seg nok mat. Vi har vært til hyppige veiinger på helsestasjonen for å følge med. Gleden er stor når vektoppgangen har vist mer enn gode nok resultater.
Nå er Ask 3,5 måned og jeg ammer fortsatt. Jeg stoler på at jeg får det til og gutten vokser og trives. Jeg håper jeg kan amme lengst mulig. For det er helt klart det beste. Maten er alltid klar og jeg slipper å bruke kveldene på vasking og sterilisering av flasker. Morsmelk har også andre viktige egenskaper som at den hjelper tarmene å modnes og da også fremmer spedbarnets immunforsvar. Morsmelken endres i takt med barnets utvikling og er således den best tilpassede for det enkelte barn.
Om jeg skulle være så heldig å få flere barn, så ser jeg ikke på det å lykkes med amming som en selvfølge. Det er mange brikker som skal falle på plass og det er mye jobb både å komme igang og opprettholde. Jeg vet at det blir dugendes barn på morsmelkerstatning også. I dag er morsmelkerstatningen godt utviklet og tilpasset. Trym fikk morsmelkerstatning fra 2,5 mnd (skulle fått før), han er mer enn dugendes. Jeg fikk også morsmelkerstatning fra 3 mnd (dette var i 1982). Jeg er da dugendes :)
For de som har spørsmål om amming, anbefaler jeg å titte innom ammehjelpen Der finner en svar på det meste, samt tips og triks for en vellykket amming. De har også nettbutikk med gode amme-bh`er
For de som har spørsmål og søker råd om morsmelkerstatning så anbefaler jeg nettsiden flaskehjelpen.
"Flaskehjelpen er et frivillig og uavhengig initiativ myntet på foreldre som ønsker å gi barna sine melk fra tåteflaske, som helt eller delvis alternativ til amming. Rådene på denne siden gis av foreldre, og er i utgangspunktet ikke revidert av helsepersonell".
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar