Da jeg gikk ut døren i dag, vinket jeg og sa hadet til Ask. Mormor forteller at da jeg lukket døren så løftet han hånden og sa tilbake `adde`. Det vrir seg i mammahjertet for jeg kunne så ønske at jeg så det. Samtidig så blir jeg umåtelig stolt av at han vokser, lærer og utvikler seg. Vi får vel se det igjen snart :)
Han har også dradd seg opp på oppvaskmaskinen i dag, sto der lenge og vugget, holdt seg godt fast. Fantastisk å se hvordan han klarer nye ting og blir tryggere i de ferdighetene han har fått til.
Jeg må nesten få skryte litt av middagen i dag også. Jeg blir jo umåtelig bortskjemt med mormor i hus. Vi så heldige å få servert ekte sunnmørsk ball (potetball, raspaball, komle). Noe av det beste jeg vet og det er kun mormor/mamma som kan lage det ordentlig. Til og med Østlandsmannen min liker det. De som smaker det og ikke er vandt med det rynker ofte på nesen. Det har nesten gått litt sport hos tanten min i Oslo, å servere ball til intetanende østlendigen. Så ler vi hjertelig når de enten spiser høflig eller når de rynker på nesen, fint takker men lar maten ligge igjen.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar