Det er nå tre uker siden det da. Like etter vi kom hjem fra Kreta. Jeg ønsket meg en skikkelig telttur. I mitt hode så tror jeg at det kun er jeg selv som setter sperrer for hvor vanskelig det er å komme seg ut på tur. Erfaringsmessig så vet jeg at det er ganske enkelt om en bare har planlagt godt og pakka på forhånd. Vi bestemte oss for Skumsjøen, der er det fine leirplasser, det er ikke så langt fra hjemme og de har toalettfasiliteter. Vi skrev gode lister på forhånd, to dager i "villmarken" hva trenger vi? Turen ble utsatt to dager fordi Ask hadde øyebetennelsen sin og vi ville gjerne la medisinen virke før vi dro han med på telttur. Allikevel så klarte vi ikke å starte å pakke. Så da vi bestemte oss kl. 16 denne mandagen for at vi skulle dra så ble det jo litt av et styr. Vi tok nesten livet av hverandre men vi kom oss i bilen, med alt vi hadde notert på listen. Alt skulle vi få plass til i bilen og jeg satt med bakdelen til vogna på fanget på vei opp. Vi var stappet til randen, det hadde ikke vært plass til en ting til. I bagasjerommet (i stasjonsvognen)satt to hunder, vår egen Nero og bestemor og bestefar`s Luna, en Newfoundlands-hund, som vi passer. Store hunder begge to. Til tross for dette var vi egentlig ganske fulle av mot, da vi kom frem (vi fikk kjølt oss ned litt på bilturen på vei opp). Klokken var 20 da vi ankom, vi tenkte pytt sann, vi er på telttur det blir lite søvn lell.
Vi ankom og satt opp teltet først, Eirik fyrte opp grillen og hundene fulgte spente med. Ask la jeg i teltet og vi byttet på å ligge der med han for han skulle da ikke sove. Dette var for spennende. Det tok sin tid med bålet og å få grillet maten kl. 23 var den ferdig og da var vi så oppspist av knott og mygg at vi visste ikke vår arme råd.
Vi kunne bare legge oss i teltet så var problemet løst for oss, men vi hadde også to hunder, som hadde blitt mer og mer urolige utover kvelden. Da jeg gikk bort til Luna for å snakke litt med henne, så jeg noe rart på nesen, jeg tok hånden min over, det var fullt av knott og hånden min ble full av blod. Da bestemte vi oss. Dette går ikke. En ting er oss og at dette er altfor ubehagelig, men stakkars hundene. Nero kunne vi tatt inn i teltet, men den svære nuffa (som newfoundlandshunder blir kalt), hun er det uaktuelt å tilbringe natten med. Så kl. 24 pakket vi det vi følte vi måtte ta med oss og dro. Ask sovnet endelig i bilen på vei ned igjen og vi syns nok det var ganske så godt å komme hjem til egen seng. Ikke minst var det godt dagen etter å våkne god og uthvilt.
Så det var årets telttur, hvor vi skulle bevise for oss selv, at det er ikke langt til skogen og telting er da så koselig!
Vi prøver igjen en annen gang...
knotten 1 - 0 oss
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar