Det er så mye og så mange jeg savner. For meg så er ikke savn en tragedie. Å kjenne på savn vil for meg si at noe/noen er viktige. Det er mye i mitt liv som er viktig. Mange personer, noen tilstander og noen ting.
Jeg savner venninnene mine Marna, Birgitte, Synnøve, Sissa, Irmelin, Cecilie, Frida og Carolina.
Jeg savner venninner som er nærme, venninner som jeg bare kan svippe innom og som kan svippe innom meg. Som jeg kan gå på kafe eller tur med, som jeg kan lytte til og fortelle til, i hverdagen, ansikt til ansikt.
Jeg savner en smekker kropp, ett tonn av overskudd, en god natt søvn, en time for meg selv, late søndager, spillkvelder, impulsive turer, et uorganisert liv (ihvertfall for en dag eller en helg, kanskje til og med en hel uke, hehe), jeg savner ett rent og ryddig hus, nye klær, sol og ferie.
Hva savner du?
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar