1. MAI 2013

I dag er det altså arbeidernes internasjonale  kampdag. En fridag for alle arbeidere. Hvor vi skal opp av sofaen og ned i gatene, for å protestere og kjempe for urett og rettighetene vi skulle ha hatt, både som enkeltmennesker og som samfunn, både i arbeid og på fritiden. Ned i gatene for å delta i ett fellesskap.

Vi har det jo ganske greit her i landet. `Skjermet` for den store urett som ligger utenfor våre landegrenser. Finnes det fortsatt fanesaker her eller er det bare oppgulp fra ett samfunn som har det de trenger og mer til. Jeg bare spør jeg, for jeg vet ikke. Det er jo ikke slik at jeg selv har kommet opp med noe jeg vil bruke denne dagen til å kjempe for.

Dette skulle ikke handle om meg, og mine tanker. Dette skulle handle om min tøffe sønn. Som jeg er ekstra stolt av i dag. Han som løpte ned i gatene, lenge før meg, denne dagen. Han som skal løfte sin fane og kjempe. For at det som han setter pris på og er opptatt av, skal fortsette å være en realitet!

Nei til nedleggelse av Kopperud fritidsklubb! 

Nei til at kommunen skal få ta fra barna og ungdommen ett fritidstilbud som de setter så umåtelig pris på! 

Jeg har bestemt meg, denne dagen skal ikke få gå forbi, jeg skal delta i fellesskapet, jeg skal støtte arbeiderne. I dag er det opp av sofaen og ned i gatene for i dag skal vi rope og i dag skal vi kjempe. For det vi tror på og for det vi ønsker annerledes! I dag er det Kopperud fritidssenter. La det bestå som tilbud for våre kjære små. Jeg skal støtte min sønn i kampen. Jeg skal være der jeg må!

God 1. Mai til alle der ute! Måtte dere komme dere ut og rope noen ord. Noen ord om det dere tror på og det dere ønsker å få til! Delta i fellesskapet!