Det var en av sommerene på hytta på Bringebær-neset utenfor Tvedestrand. Det var meg, mamma, pappa, Tante O, Onkel J, (fetter J) og kusine IL. Jeg var ikke gammel, men jeg var gammel nok til at jeg burde nok ha visst at ett par var to.
Tante O. hadde en stor pakke med smørbukk, liggende på kjøkkenet.
Jeg var fristet og gikk ut til tante O. for å spør om jeg og kusinen min kunne få litt. Tante O. svarte at vi kunne ta ett par hver. Jeg trodde at ett par var noen få så jeg tok vel fem til hver og syntes dette var passelig. Jeg husker IL stusset og spurte, fikk vi virkelig så mange. Jeg var overbevist og svarte ja det fikk vi. Da vi hadde gaflet dem i oss og bare papiret lå igjen, kom tante inn for å hente noe. Hun så papirhaugen og var slett ikke imponert, dette sa hun tydelig i fra om og poengterte at jeg var ulydig som hadde forsynt meg med så mange når hun hadde sagt ett par hver.
Uff, jeg ble så flau, jeg ble så flau at det sitter som ett sterkt minne den dag i dag. Jeg mente jo ikke å være ulydig. Det positive er jo at jeg den dag i dag vet godt hva ett par er og hvor mange smørbukk jeg kan ta når jeg får ta ett par :)
<3
Haha søtt :)
SvarSlett