Vi satt i fred og stillhet ved matbordet. Jeg ga Ask grøt og han nøt hver en skje. Jeg satt en del i egne tanker og fikk en sånn skikkelig god ide/tanke. Sånn at jeg ble imponert over at jeg hadde klart å komme på en sånn genial tanke, helt på egen hånd. Plutselig fikk jeg angst for å glemme hele tanken og fikk en enorm trang til å skrive denne ned på nærmeste post-it lapp. Jeg satte grøten fra meg og skrev, så blekket sprutet og ungen i det fjerne ropte. Jeg snudde meg tilbake til ham og prøvde å forklare: "Men mamma hadde en skikkelig god tanke, en skikkelig god ide og mamma var så redd for å miste denne smarte tanken så hun måtte bare" Babyen hylte bare enda mer. Jeg prøvde å fortsette med grøten men han freste til meg. Enden på visa var at jeg måtte ta ham opp, holde ham tett inntil meg og sette oss ute og kjenne på den deilige vinden og se på bladene på trærne. De danset og var så lekne. Da gikk det bedre. Uff det er ikke lett å være småbarnsmor med geniale tanker, godt de kommer bare en sjelden gang.
Nå må jeg bare finne den post-it lappen, slik at jeg får se hva det var som var så genialt...
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar